Knut Hamsun - Bok analyse - Sult

Norsk - Iselin Nygård, onsdag 08. Mai 2013

Bok analyse - Knut Hamsun - Sult

Sult

Boken er skrevet av Knut Hamsun og ble regnet som Hamsuns gjennombrudd. Knut Hamsun ble født 4. August 1859 i Våga. Hamsun flyttet til sin onkel en periode som ung, men etter flere rømnings forsøk, klarte han å reise hjemmefra som 14. åring. Hamsun tilbrakte endel år i USA som jordarbeider, sporvognskonduktør, handelsbetjent og en del andre yrker. Etter 4 år flyttet han  tilbake til Europa. Han flyttet nok en gang til København og skrev første del av Sult som ble publisert i tidsskriftet "Ny jord" og ble publisert som anonym. 

Redaktøren i "Verdens gang" skrev dette om første delen av romanen: 

«fortjener opmærksomhed som vitnesbyrd om et ganske usedvanlig talent med fremragende evne til å skildre og skarpe øine til å se. Er det en ny forfatter, som her åpenbarer sig, har vi utvilsomt en evnerig forfatter mere.»

Et drøyt år senere ble hele romanen Sult publisert og Knut Hamsun fikk sitt litterære gjennombrudd. 

Karakterer:

Hovedpersonen i boken er en person som skal representere Knut Hamsun. I boken vandrer han rundt i gatene i Kristiania. Han har ikke fast jobb eller inntekt og tjener gerne et par kroner av redaktøren han skriver artikkler for. Han vandrer som sagt rundt i gatene i Kristiania og sulter. Han får kjøpt seg et stykke brød til tider og prøver å spare på det ved og spise litt og litt. Det virker som om han kommer fra en familie fra landet, og er oppdratt svært godt. Han er en veldig snill person, som hjelper andre og gjerne tenker på andre mer enn det han tenker på seg selv. Han er høflig og veldig ordentlig. Han skrev en artikkel som redaktøren betalte ham 10 kroner for, men han følte at han ikke fortjente de pengene så han ga vekk pengene. Grunnet til at han ga dem vekk vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det er fordi at han ikke syntes at han fortjente dem. Eller rett og slett pga han ikke vil miste stoltheten han har; tanken på at han er mislykket, stoltheten overfor familie og venner fra hjemmet, det at han ikke klarer å stå på egne bein og går å sulter. Jeg tror han skammer seg over at han ikke har noen plass å bo, ikke mat, ikke skikkelige klær. 

Han står frem som en sterk person, som kjemper og står på for det han vil oppnå. Han er ganske nær døden pga kulden på vinterstid og at han sulter, men han gir ikke opp for det. Han er ganske dum som gir bort pengene som han egentlig hadde trengt selv, men igjen viser han en side av seg selv som ikke mange forstår. Snillhet og godhet.

Redaktøren virker som en skikkelig mann, en veldig snill og klok mann. Han hjelper hovedpersonen veldig mye med å gi ham penger for et arbeid som gjerne ikke skulle blitt betalt for. Han fremstår som en person som bare vil alle godt, men som ikke er redd for å si hva han mener.

Miljøet som er fremstillt i boka er veldig mørkt og trist. Tingene som skjer er på 1800-tallet, på høst/vinterstid. Været er kaldt og grått, mørketid er det også, og alt virker veldig deprimerende. Han sulter noe som gjør miljøet mye verre, det får oss til å tro at alt er grått, mørkt, deprimerende. Han tilbringer litt tid i et rom hvor det eneste han har er et skrivebord, en seng og alt rundt ham er kraftig nedslitt. 

Oppførsel:

Han kommuniserer med personer på en måte som får han til å se ut som en normal, men litt gal person. Han er ganske innpåsliten, og irreterer blant annet en dame som han kaller for Ylajali. 

Handling:

Det handler om en mann som vandrer i gatene i Kristiania. Han kommer opprinnelig fra bondelandet og er oppdratt til å bli en skikkelig og høflig mann. Han kommer til Kristiania og mislykkes ganske sterkt som en forfatter. Han skriver noen artikkler og får et par kroner av og til av redaktøren han skriver for, noen av de kronene gir han bort til andre fordi han føler at han ikke har fortjent de eller bare for å holde på sin stolthet. Han er ganske skuffet over seg selv. Han tjener ikke penger, han bor på et rom med et skrivebord og en seng. Han sulter og spiser på blant annet en flis han finner på gaten. Han snakker en god del med politiet og finner etterhvert en dame som han blir skikkelig opptatt av. Hun ser på han som en mann som er ganske ivrig og lite sjarmerende, men han gir seg ikke. 

Det er ikke alltid at han har en skikkelig plass å bo, men han finner alltid en løsning på hvordan han skal klare seg. Han skriver også: 

«Dag efter dag strævet jeg med mit arbeide, undte mig knapt tid til å sluke min mat før jeg atter satte mig til å skrive. I den tid var både sengen og mit lille vaklende skrivebord oversvømmet med notiser og beskrevne blade som jeg vekselvis arbeidet på, føiet nye ting til som kunde falde mig ind i løpet av dagen, strøk over, frisket op de døde punkter med et farvefuldt ord hist og her, slet mig fremover setning for setning med den værste møie.»

Han møter også en dame og i boken skriver han om hvor dypt han elsker henne. Han prøver å bli kjent med henne, men hun avviser ham. Han gir seg ikke og etterhvert klarer han å komme innpå henne.