Diktanalyse

Diktet:

Svarte fugler, skjuler stjernene.

Gleden hos alle forsvant

Mørket og tristheten snek seg på

Stjernene lyste mer en noen gang

Alle la merke til stjernen

Svarte fugler dekker den blå himmelen

Og alt blir svart

Stjernen er det eneste som lyser

men ingen ser dem

Folk kan ikke snakke med stjernene

Folk kan ikke hjelpe stjernene 

Alle må se på at stjernene blir skjult av svarte fugler

Alle må se at stjernene dør

.  .  .

Diktanalyse

Fortelleren er en som observerer det som skjer rundt. Den ser at det er fryktelige ting som skjer og at menneskene ikke er helt klar over hva som foregår. Fortelleren skriver om stjernene, mørket og menneskene - hvordan menneskene ser stjernene lyse sterkere enn noen gang når svarte fugler skjuler dem. 

Stjernene blir fremstilt som "det gode", men også som ofrene som mister livet. Alt var helt fint, helt til de svarte fuglene skilte dem fra resten av folket. Skilte dem vekk og skjulte dem, men selvom de ble gjemt bort ble de fremstillt som det eneste håpet, det eneste som lyste i mørkheten.

De svarte fuglene blir fremstilt som "det onde". Noen som prøver å gjemme alt det fryktelige de kommer til å gjøre eller har gjort. De svarte fuglene blir fremtstilt som noe mørkt og trist. Noe som tar gleden og lyset vekk fra menneskene. 

Menneskene blir fremstilt som noen som ikke har lov til å snakke med stjernene. Noen som ikke får lov til å si hva de mener, de kan ikke gjøre noe for å endre på ting selv om de har lyst. De har ingenting de skulle sagt. De vet at det er noe som skjer, men de får ikke vite alt. De vet at det er noe mørkt og trist, men de kan ikke gjøre noe for å forhindre det i å skje. Det eneste de kan gjøre er å stå å se på hvordan mørkheten og tristheten påvirker hver enkelt familie, og godta at det er noen fryktelige ting som skjer, prøve å forstå hva og hvorfor det blir skjult. 

Stjernene blir fremstilt som noe som blir skjult bak svarte fugler og som må dø. De blir skilt fra menneskene, de blir en egen rase. En rase som de svarte fuglene prøver å skjule og ta fra resten av folket.  Folket utenom får ikke lov til å ha noe med dem å gjøre, stjernene blir tatt fra dem. De får ikke lov å omgås, og folket må se at fryktelige ting skjer med stjernene de en gang kjente og at døden er nær for dem. 

I 2. Verdenskrig skjedde det noe lignende.  Stjernene kunne i den sammenheng vært fremstilt som Jøder. De svarte fuglene kunne bli fremstilt som nazien. Gleden forsvinner hos det vanlige folket, mørket og tristheten sniker seg innpå. Stjernen som ble plassert på Jødene´s arm lyste mer enn noen gang, selv om nazien prøvde å skjule dem. Jødene ble tatt vekk fra alle venner og kjente, gleden forsvant hos alle. De forstod at det var noe fryktelig som kom til å skje. Menneskene kunne ikke hjelpe noen av jødene, uten å risikere livet selv. Men i alt dette mørket, lyste stjernen mer enn noen gang. Alle visste hva den stjernen betydde, det betydde at de folkene kunne man ikke snakke med, ikke leke med, ikke hjelpe. Ingenting. De visste at de som hadde den stjernen på armen, kom til å dø.

Mine tanker om diktet

Mine tanker om diktet er at det er et ganske trist dikt, ganske mørkt. Dette diktet fikk meg til å tenke over 2. verdenskrig. Det fikk meg til å tenke på alle som mistet livet. Alle som gikk med den stjernen var dømt til døden på et eller annet vis. Det fikk meg til å tenke på alt det grusomme som skjedde på den tiden og ikke minst om hva som kan skje. 

Det fikk meg til å tenke 9-11 (11.09). Det tragiske som skjedde i USA. Flere planlagte flystyrt, men kun et fly nådde målet sitt. Det at en person klarer å sitte bak å planlegge at en skal sende ut en "rase" mennesker til å drepe en annen "rase" mennesker - som egentlig er samme rase - ved å styrte et fly inn i en bygning for å drepe mest mulig folk er helt forferdelig.

Diktet fikk meg også til å tenke på 22. Juli. En dato som kommer til å bli husket av det norske folk i lange tider. Det at en person kan vise så mye hat, og det at uskyldige personer som var på feil plass på feil tidspunkt skulle dø for det. 

Det fikk meg til å tenke på endel triste og grusomme ting. Mye av det som skjer i verden er helt grusomt. Det at vanlige mennesker kan finne på å drepe for hat, sjalusi, rase, til og med for kjærlighet er helt utrolig.  Det er utrolig trist å tenke på at det er blitt sånn, men det er ikke noe vi kan gjøre med.